Hvem er forbilder for de unge?

Etter at Aftenposten skrev om hetsing av dårlige muslimer og lettkledde jenter på Grønland har vi alle samlet oss rundt erklæringen om at denslags ikke hører hjemme i Norge.

For noen år tilbake satt jeg hjemme og fulgte halvveis med på en episode av Top Model Norge. Populært program, særlig for tenåringene. Jeg tror det var sånn at kandidatene skulle velge seg et antrekk og gå litt fram og tilbake foran juryen. Ikke alle kandidatene falt i smak, og særlig var det ei jente som ikke slo an i det hele tatt. Stakkars dame, hu fikk gjennomgå. Voksne, sure jurytryner fylte skjermen, en etter den andre, mens de fordømte snitt, farger, frisyre og sko. Siste replikk gikk til en gubbe på omtrent 45, som fnyste at "hu ser ut som ei hore i de klærne".

Og da hoppa jeg i sofaen. Ei tenåringsjente som vil være fin, kommer inn i stua mi og blir kalt for hore. Foran en hel generasjon gutter og jenter, som fremdeles er i den alderen at de tar etter hva vi voksne sier og mener. Men ingen reagerte. Ingen skreiv om det i avisa. Ingen tok de unge jentene i forsvar, og ingen stilte den gamle grisen til rette. Ingen "tok debatten", som det heter.

Top Model fortsatte, neste uke og ut sesongen. Jeg så ikke flere episoder, så jeg veit ikke om flere jenter blei stempla som billige. Men jeg er helt sikker på at alle jentene, minus vinneren, ble ubrukelige etter hvert.

Oppskjær! Tagging! Kjedebrev!

Jeg har blitt tagget av Hans Petter Laberg, med følgende oppfordring:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Den eneste boka innenfor armlengdes avstand akkurat nå er "Dario Fo - gjøgler og samfunnsrefser" av Eva Falck. Boka ligger til og med oppslått rett foran meg. Jeg sitter for tiden og sysler med en tekst om satirikerens posisjon hos Forkjemperne For Frigjøring av de arbeidende klasser. Inspirert av en liten diskusjon i Klassekampen etter at Dagfinn Nordbø "frivillig" avviklet sin ukentlige spalte "Frispark". Og Dario Fo kan gi meg den innsikten jeg trenger. Der Nordbø kanskje først og fremst framstiller en gnagende murring nederst i sin egen mageregion, konsentrerte Fo seg nemlig om å lete etter metoder for formidling. På side 123 kan man lese:

Det viktigste med "Liten håndbok for teaterfolk" er kanskje at Fo her gir det folkelige teater status ved å gi det et skikkelig faglig og teknisk fundament, samtidig som han plasserer det og synliggjør det i en teaterhistorisk sammenheng. Boken fungerer som en slags alternativ teaterskole i sin grundige framstilling av praktiske teaterteknikker. Fo kommenterer og demonstrerer maskebruk, situasjonsteater, fortellerteknikk, grammelot, syntese, kroppspråk, mime, gags, tempo, rytme osv.

Jeg kjenner ikke så mange som publiserer seg selv på nettet. Og allerede nevnte Hans Petter Laberg er en av dem. Derfor kan jeg bare tagge Sven Høgdahl og Shahbaz Aynoddin hos Kalkunregimet.